rotunde
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; rotunden, rotunder 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rotunden
ubestemt form flertall
rotunder
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rotu`ndə]
ETYMOLOGI
til latin rotundus 'rund', til rota 'hjul'
BETYDNING OG BRUK
1
arkitektur
rund (del av) bygning
SITATER
-
sofaene i rotunden
-
taket innenfor selve rotunden mot hovedalteret er gotiske krysshvelv
-
han [pekte] på observatoriet, eller rotunden på toppen, og fortalte at det ble spilt teater der i gamle dager(Jan Kjærstad En tid for å leve 162 2021)
2
rund, åpen plass
SITAT
-
saa svingede vi om et hjørne, en rotunde med marmorstatuer aabnede sig for vort blik