rotebukk
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd bukk
BETYDNING OG BRUK
muntlig
rotete, uordentlig person
; rotehode
SITATER
-
Johannes Thrap-Meyer Egoister 246 1927
-
han [er] en stor rotebukk