Det Norske Akademis Ordbok

rost

rost 
substantiv
BØYNINGen; rosten, roster
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rosten
ubestemt form flertall
roster
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[råst]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt rǫst
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 (bratt, langt) veistykke
SITAT
  • hun hadde aldrig før været oppe paa fjeldene, men bare over rosten til Vaage
     (Sigrid Undset Kransen 6 1920)