rosmar
substantiv
BØYNINGen; rosmaren, rosmarer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rosmaren
ubestemt form flertall
rosmarer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rå`smar]
ETYMOLOGI
eldre dansk form rosmar, variantform av rosmer, som tilsvarer norrønt rosmáll, rosmhvalr; se rossmål
BETYDNING OG BRUK
foreldet
SITAT
-
slavers dorske flok sig rører liig rosmarerne paa skjæret