rosenkreutzer
substantiv
BØYNINGen; rosenkreutzeren, rosenkreutzere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rosenkreutzeren
ubestemt form flertall
rosenkreutzere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ro:´s(ə)nkråitsər]
ETYMOLOGI
etter etternavnet til Christian Rosenkreuz, tysk (allegorisk) person (på 1300- og 1400-tallet) som rosenkorsbevegelsen
hevder å gå tilbake til; jf. suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
medlem av rosenkorsbevegelsen
SITATER
-
Christian Helmuth, rosenkreutzer og mystiker, viste seg å være et oppkomme av myter, legender og fabler
-
rosenkreutzerne – rosenkorsbevegelsen – var en hemmelig orden som dyrket en mystisk forståelse av kristendommen(Tom Egeland Lasaruseffekten 33 2017)