ronde
substantiv
BØYNINGen; ronden, ronder 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ronden
ubestemt form flertall
ronder
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rå`ndə]
ETYMOLOGI
fra fransk ronde
BETYDNING OG BRUK
1
foreldet
SITAT
-
længer oppe i gatene lød rondens rop