Det Norske Akademis Ordbok

rombe

rombe 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; romben, romber
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
romben
ubestemt form flertall
romber
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ro`mbə], [rå`mbə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via latin rhombus, fra gresk rhombos, grunnbetydning 'sirkling, snurring'
BETYDNING OG BRUK
matematikk
 parallellogram hvor sidene er like lange
EKSEMPEL
  • et kvadrat er en rettvinklet rombe