romanskurk
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
skurk, skurketype som (man kan mene) er typisk for romaner
SITATER
-
det er ikke med mig som med romanskurkene; jeg har fire barn at forsørge; de behøver både mad og klæder
-
med bevisst sluhet utnytter romanskurken Irgens hennes [dvs. Aagot Lynums] blide, ungdommelige uforstand| i omtale av Knut Hamsuns Ny jord