rokkelor
substantiv
BØYNINGen; rokkeloren, rokkelorer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rokkeloren
ubestemt form flertall
rokkelorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[råkelå:´r]
ETYMOLOGI
jf. tysk Rockelor, fra fransk roquelaure, etter
adelsnavnet til den franske hertug Antoine Gaston de Roquelaure (1656–1738) som først brukte denne typen klesplagg
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold
stor (reise)kappe (med liten skulderkrage) for menn
| jf. reiserokkelor
SITAT
-
overført[flikke sammen] et par ny rabatter til gammel vanes slidte rokkelorer