rogasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rogaʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin rogatio (genitiv rogationis), verbalsubstantiv til rogare 'spørre'
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden, om forhold i antikkens
Roma
SITAT
-
de forskjellige kilders oplysninger om den yngre Gracchus’ rogationer er indbyrdes motstridende, baade hvad angaar rogationenes indhold og deres kronologiske rækkefølge