roast
substantiv
BØYNINGen; roasten, roaster 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
roasten
ubestemt form flertall
roaster
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[råost]
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til roaste; jf. amerikansk-engelsk roast (verb) i samme betydning, grunnbetydning 'steke,
grille'
BETYDNING OG BRUK
muntlig, mest i underholdningsprogrammer
på TV
det å gjøre narr av (en (offentlig) person) i en gemyttlig
sammenheng
EKSEMPEL
-
flere kjendiser deltok i roasten
SITAT
-
det er ikke rart du stiller opp på denne roasten. Du sier ja til alt(adressa.no 06.10.2019)