roadtrip
substantiv
BØYNINGen; roadtripen, roadtriper eller roadtrips 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
roadtripen
ubestemt form flertall
roadtriper eller roadtrips
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[råo´dtrip]
ETYMOLOGI
fra engelsk road trip, sammensatt av road 'vei' og trip 'tur'
BETYDNING OG BRUK
muntlig
(lengre) kjøretur, biltur
SITATER
-
vi kunne dratt på roadtrip i USA(Linn Strømsborg Roskilde 137 2009)
-
hvis du skal på ferie, anbefaler jeg roadtrip i Norge(Aftenposten 24.06.2017/49)