roadster
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; roadsteren, roadstere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
roadsteren
ubestemt form flertall
roadstere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[råo´dstər]
ETYMOLOGI
fra engelsk roadster, avledet av road 'vei'
BETYDNING OG BRUK
åpen bil med to seter
SITATER
-
Stirling Moss’ rekord … på 157,65 km i timen ble satt i 1955 med Mercedes roadster(VG 11.05.1957/16)
-
med roadsteren Z1 har vi vist at vi kan utvikle en markedsklar sportsbil på under tre år(Aftenposten 21.03.1990/20)