roadie
substantiv
BØYNINGen; roadien, roadier eller roadies 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
roadien
ubestemt form flertall
roadier eller roadies
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[råo´di]
ETYMOLOGI
fra engelsk roadie, til substantivet road 'vei'
BETYDNING OG BRUK
musikk
person som monterer og vedlikeholder utstyr for band på
turné
SITATER
-
letteste veien til musikkscenen i Oslo [var] å søke jobb som roadie – «Ryddolf» – for band som skulle på turné(VG 07.04.1983/44)
-
banden infiltrerte de såkalte «roadies» – mannskapene som følger store rockeband på verdensomspennende turneer(NTBtekst 26.07.1988)
-
han døde on the road, men det skal kanskje roadies gjøre
-
de fra Oslo … var ikke vant til at jenter jobbet roadie, kanskje?
-
ingen fester tillit til en fyr som ser ut som en roadie i et avdanket heavyrockband(Jo Nesbø Hodejegerne 45 2008)