Det Norske Akademis Ordbok

ritualisme

ritualisme 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; ritualismen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ritualismen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rituali´smə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. ritual og suffikset -isme; jf. engelsk ritualism, tysk Ritualismus, fransk ritualisme
BETYDNING OG BRUK
1 
religion, mest nedsettende
 (over)betoning av gudstjenestens, gudsdyrkelsens ytre former
SITAT
  • [teologens lesemåte] bekjemper katoliserende tendenser, som syngende kirkespill uten preken, sakramentmagi, røkelse og ritualisme
     (Georg Johannesen Moralske tekster 39 1994)
2 
(forfengelig) dyrkelse av unødvendige eller tomme ritualer
SITATER
  • satanisme, eksorsisme, ritualisme – vi finner det alt sammen i moderne kunst
     (Sven Kærup Bjørneboe De store bortforklaringer 61 1978)
  • det wilhelminske Tysklands pompøse ritualisme
     (Jan Brøgger Kulturforståelse 103 1993)