ritsje
verb
BØYNINGritsjet, ritsjet, ritsjing 
preteritum
ritsjet
perfektum partisipp
ritsjet
verbalsubstantiv
ritsjing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ri`tʃə]
ETYMOLOGI
avledet av interjeksjonen ritsj
BETYDNING OG BRUK
lage, avgi rivende lyd
SITATER
-
det raslet i klær og ritsjet i en glidelås
-
han får det til å ritsje i Bernts skjortekrage og legger ham knallende hardt i gulvet