ristel substantiv BØYNINGen; ristelen, ristler genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall ristelen ubestemt form flertall ristler UTTALE[ri`st(ə)l] ETYMOLOGI til rist BETYDNING OG BRUK skråstilt jern (med egg) festet under plogås for å skjære jorden og åpne fure ved pløying ; langjern SITAT de kunne bruke kua i potetlandet, når de kjørte med bare ristel og fjøl (Roy Jacobsen De usynlige 234 2013)
