risotto
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; risottoen, risottoer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
risottoen
ubestemt form flertall
risottoer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[riså´t:o]
ETYMOLOGI
fra italiensk risotto, avledet av riso 'ris'
BETYDNING OG BRUK
matlagning
rett av ris kokt i kraft, ofte tilsatt revet parmesanost
SITATER
-
risotto med kalvekjøtt og erter(VG 1954/273/4/6)
-
kalvekotelett fylt med 1 skive spekeskinke, stekt og anrettet på risotto, bedekket av champignon(Dagbladet 1971/65/14/6)