Det Norske Akademis Ordbok

risbit

risbit 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ri:`sbit]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt hrísbítr, grunnbetydning 'dyr som eter ris (grener og løv)'; jf. ris
BETYDNING OG BRUK
mest dialektalt
 årsgammelt hanndyr av sau (eller geit eller gris)
 | jf. risbitvær
SITATER
  • jf.
     
    et «resbit» sviin
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 304)
  • det [var] ikke bare kåringen av værlam, men også risbitt (ettåringer) og gamle vær (toåringer)
     (Oppland Arbeiderblad 20.10.2016/16–17)