risalitt
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; risalitten, risalitter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
risalitten
ubestemt form flertall
risalitter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[risali´t:]
ETYMOLOGI
via tysk Risalit, fra italiensk risalita 'som springer ut, opp igjen', perfektum partisipp
femininum av risalire 'springe
frem'; jf. risalto 'fremspring'
BETYDNING OG BRUK
arkitektur
fremskutt parti av fasade på større bygning i lik høyde
med resten av bygningen og med eget tak som står i forbindelse med
bygningens tak