Det Norske Akademis Ordbok

ripostere

ripostere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLriposterte, ripostert, ripostering
preteritum
riposterte
perfektum partisipp
ripostert
verbalsubstantiv
ripostering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ripåste:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk riposter, avledet av riposte, se ripost
BETYDNING OG BRUK
1 
fekting
 utføre, avlevere en ripost
2 
overført
 gi en ripost
; svare (raskt og slagferdig)
SITAT
  • da tok sinnet meg, jeg riposterte i anmelderens egen avis og ga ham det glatte lag
     (Joachim Holst-Jensen Holst-Jensen ruller opp 95 1946)