rink
substantiv
BØYNINGen; rinken, rinker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rinken
ubestemt form flertall
rinker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[riŋk]
ETYMOLOGI
fra engelsk rink 'innendørs skøytebane'
BETYDNING OG BRUK
bane for ishockey eller bandy
| jf. rinkbandy
SITATER
-
Tre Kronor trener foran Canada Cup i Enköping, hvor det er kanadiske mål på rinken(NTBtekst 04.08.1987)
-
Team Canada består av fem spillere med erfaring fra «storbanebandy». Resten av laget har kun spilt i rink(Aftenposten 02.11.1988/9)