ringing
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ri`ŋ:iŋ]
ETYMOLOGI
fra engelsk ringing 'dempet svingning', avledet av ring 'ringe, kime'
BETYDNING OG BRUK
teknikk
spesiell type vibrasjon som oppstår når krappe bølger
treffer installasjoner til havs
SITAT
-
tar man ikke hensyn til ringing, kan vindturbinparker bli en økonomisk ruin(Aftenposten 26.02.2013)