Det Norske Akademis Ordbok

ringfinger

ringfinger 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
finger ved siden av lillefingeren (som man ofte bærer gifteringen på)
SITATER
  • han havde hele tiden [siden bryllupet] gaat med en glat guldring paa venstre ringfinger
     (Knut Hamsun Rosa 55 1908)
  • det satt en ring på venstre hånds ringfinger
     (Kjersti Scheen Vårmåne 69 1986)
  • Victoria [holdt under kroningen] fram lillefingeren, mens erkebiskopen grep etter ringfingeren
     (Richard Herrmann Victoria 89 1987)
  • han hadde et søkk på høyre hånds ringfinger. Ingen ring, men det hvite merket etter en ring
     (Tove Nilsen Kvinner om natten LBK 2001)
  • [jeg] plukker opp [mobilen] med tommel og ringfinger
     (Christian Valeur Steffen tar sin del av ansvaret LBK 2009)
2 
sjelden
 finger som er smykket med ringer
SITAT
  • han [strekker] de jålete ringfingrene sine ned og drar buksebena litt opp, for at det ikke skal bli knær i dem
     (Stig Holmås Kondoren 74 1994)