ringestikk
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; ringestikket 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
ringestikket
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd til stikke av
BETYDNING OG BRUK
muntlig
lek, skøyerstrek som består
i å ringe på døren hos noen og stikke av før de åpner
SITAT
-
ringestikk på tilfeldige hus med kun tre steg til å gjemme deg(rb.no (Ringerikes Blad) 08.05.2017)| fra liste over russeknuter