Det Norske Akademis Ordbok

ringeklokke

ringeklokke 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
ringeapparat brukt som dørklokke eller annet signalapparat
 | jf. klokke, dørklokke, sykkelklokke
SITATER
  • de hadde satt opp «Selgere uønsket» under ringeklokka
     (Kjell Askildsen Kjære, kjære Oluf 17 1974)
  • både ringeklokken og nattbordlampen var i uorden
     (Einar Pedersen Takk for mitt liv 119 1973)
  • det [er] påbudt at sykkelen skal ha ringeklokke
     (Erik Green Sykkelboken 70 1980)
  • utelampa er ikke slått på. Jon finner ringeklokka i mørke
     (Hanne Ørstavik Kjærlighet 23 1997)
2 
vekkerklokke
; vekkerur
 | jf. klokke
SITAT
  • ringeklokka på. Vekkerklokka minte om ulyst
     (Mette Hansen Kasino 40 1976)