ringeklokke
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
ringeapparat brukt som dørklokke eller annet signalapparat
SITATER
-
de hadde satt opp «Selgere uønsket» under ringeklokka
-
både ringeklokken og nattbordlampen var i uorden
-
det [er] påbudt at sykkelen skal ha ringeklokke
-
utelampa er ikke slått på. Jon finner ringeklokka i mørke