ringbryter
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ringbryteren, ringbrytere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ringbryteren
ubestemt form flertall
ringbrytere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ri`ŋbrytər]
ETYMOLOGI
av norrønt hringbroti 'gavmild mann, høvding'
BETYDNING OG BRUK
arkaiserende
gavmild konge, fyrste
SITAT
-
rett gjorde nå ringbryteren åt han det glinsende ormehjertet