rimpe
verb
BØYNINGrimpet, rimpet, rimping 
preteritum
rimpet
perfektum partisipp
rimpet
verbalsubstantiv
rimping
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ri`mpə]
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk rimpen 'rynke, folde'
BETYDNING OG BRUK
håndarbeid
tråkle skjødesløst
; snurpe
EKSEMPEL
-
rimpe sammen et kostyme
SITAT
-
i nogen klær, så Gud sig forbarme. Ikke bare håbløst hjemmegjorte. Som rimpet sammen i all hast