rimme
verb
BØYNINGrimmet, rimmet, rimming 
preteritum
rimmet
perfektum partisipp
rimmet
verbalsubstantiv
rimming
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ri`m:ə]
ETYMOLOGI
fra amerikansk-engelsk (slang) rim, muligens av ream 'utvide en åpning'
BETYDNING OG BRUK
muntlig
utføre anilingus