rimesse
substantiv
BØYNINGen; rimessen, rimesser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rimessen
ubestemt form flertall
rimesser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rime´s:ə]
ETYMOLOGI
fra italiensk rimessa
BETYDNING OG BRUK
handel, nå sjelden