rimeri
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; rimeriet, rimerier 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
rimeriet
ubestemt form flertall
rimerier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ri:`məri]
BETYDNING OG BRUK
1
nedsettende
det å rime
; det å lage vers hvor rimet er hovedsaken
SITAT
-
da fyren var i Herrens navn forlovet, kom hele rimeriet straks påtvers
2
nedsettende
vers, dikt med rim, men uten originalitet eller virkelig
innhold
SITAT
-
rimerier som nok kan ha forlystet medlemmene av et nordfjordsk ungdomslag(Aftenposten 1931/592/4/7)