rime verb MODERAT BOKMÅLrimet, rimet, riming preteritum rimet perfektum partisipp rimet verbalsubstantiv riming FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[ri:`mə] ETYMOLOGI avledet av rim BETYDNING OG BRUK 1 danne seg, dannes rim EKSEMPEL det rimer på gressbakken 2 om gjenstand, overflate bli dekket av rim SITAT [kulden slår seg, og] alle husmurer nede i byen skyter is og rimer (Hans E. Kinck Foraaret i Mikropolis 191 1926)