riks
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; riksen, rikser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
riksen
ubestemt form flertall
rikser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[riks]
ETYMOLOGI
forkortet form av rikstelefon
BETYDNING OG BRUK
muntlig, om tidligere forhold
EKSEMPEL
-
ringe riks
SITATER
-
han satt i riks med Budapest(Dagbladet 1934/63/8/4)
-
vi tar en riks til Bergen(Arbeiderbladet 1937/4/5/3)
-
det [kom] riks til dem fra Oslo