rifting
substantiv
BØYNINGen; rifringen, riftinger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rifringen
ubestemt form flertall
riftinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ri`ftiŋ]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
geologi, naturgeografi
stor oppsprekking av fjell, jordskorpe, landmasse
SITATER
-
en periode med kontinental rifting (oppsprekking av et kontinent) førte til at store deler av det som senere ble vår sokkel, sprakk opp og sank inn i store blokker(Ole Gilbert Karlsen et al. Terra mater 154–155 2022)| jf. sokkel
-
riftingen stanset for 250 millioner år siden, men hadde den fortsatt, kunne det i dag vært et verdenshav mellom det som er Moss i øst og Horten i vest(Reidar Müller Norge. Landet vårt gjennom tre milliarder år 143 2023)