riff
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; riffet, riff 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
riffet
ubestemt form flertall
riff
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rif:]
ETYMOLOGI
fra engelsk riff, muligens forkortet form av refrain 'refreng'
BETYDNING OG BRUK
musikk, især i jazz og rock
melodifrase som stadig gjentas
SITATER
-
[det] åpner med et fengende rytmisk riff på gitaren, og etter noen takter faller resten av bandet inn med en drivende komp(VG 19.09.1979/36)
-
Scottys superenkle, lekre riffs gir låten en ekstra snert på toppen
-
Helge nikker mot stereoanlegget. «DumDum Boys. Jævlig bra riff. Keith Richards-stil»