ridicule
substantiv
BØYNINGen; ridiculen, ridiculer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ridiculen
ubestemt form flertall
ridiculer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ridiky:´l], [ridiky:´lə]
ETYMOLOGI
fra fransk ridicule 'liten veske', omdannelse av réticule, av latin reticulum 'liten pose'; påvirket av ridicule, se ridikyl
BETYDNING OG BRUK
foreldet
pose, veske til å ha sysaker, håndarbeid e.l. i