Det Norske Akademis Ordbok

ridderskap

ridderskap 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter norrønt riddaraskapr; jf. suffikset -skap
BETYDNING OG BRUK
1 
om eldre forhold eller arkaiserende
 det å være ridder
; dyktighet som ridder
SITATER
  • [vi burde] verge [småfolket] med vort ridderskap
     (Sigrid Undset Husfrue 159 1921)
  • man [skulle] ikke troe, at slige forestillinger om … ridderskab kunde være mulige i et saa oplyst land som Danmark
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv 79)
  • manden holder sig mere hjemme end i feudal- og ridderskabets urolige tider
     (Camilla Colletts Skrifter X 226)
  • du bad om ridderskapets lover. Men du behøver dem virkelig ikke. Du kan dem utenat
     (Jens Bjørneboe Jonas 330 1955)
2 
om forhold i middelalderen
 riddere som samfunnsgruppe, samfunnsklasse
; ridderstand
SITATER
  • der [vil] vokse et nyt ridderskap op til kamp for det svake og undertrykte og for det skjønne og gode
     (Øvre Richter Frich Lille-Jonas Fjeld 110 1918)
  • alle Danmarks bisper og prelater, ridderskap og menige innbyggere [hadde] keiset og kåret ham til deres rette herre og konge
     (Edvard Bull Jemtland og Norge 166 1927)
  • raad og ridderskap stod ham imot
     (Sigrid Undset Husfrue 220 1921)
  • minnesangen … ble dyrket ved fyrstehoffene, og dikterne hørte nesten alle til ridderskapet
     (Elsbeth Wessel Wien 59 1999)