ricotta
substantiv
BØYNINGen; ricottaen, ricottaer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ricottaen
ubestemt form flertall
ricottaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rikå´t:a]
ETYMOLOGI
fra italiensk ricotta, grunnbetydning 'kokt igjen', av latin recocta, perfektum partisipp
hunkjønn av recoquere 'koke igjen'
BETYDNING OG BRUK
italiensk ferskost laget av myse eller myseblandet melk,
brukt mye på salater og i matlagning
SITAT
-
liker du ikke kjøtt, bør du prøve Strozzi Preti («kvalte prester»), spinat og innbakt ricotta med smørsaus(Aftenposten 01.11.1997/47)