ribb
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ribben, ribber 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ribben
ubestemt form flertall
ribber
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rib:]
ETYMOLOGI
etter engelsk rib
BETYDNING OG BRUK
2
ribbestrikket stoff, ofte brukt som vrangbord
SITAT
-
legg ribben mot buksebeinet rette mot rette og kant i kant(Fam Irvoll Sy klær til kidsa 42 2013)