Det Norske Akademis Ordbok

revolvere

revolvere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLrevolverte, revolvert, revolvering
preteritum
revolverte
perfektum partisipp
revolvert
verbalsubstantiv
revolvering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[revålve:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin revolvere 'rulle tilbake', sammensatt av re-, se re-, og volvere 'rulle'; jf. involvere; jf. tysk revolvieren, engelsk revolve
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden
 la (maskindel, magasin i revolver) dreie rundt
2 
litterært
 dreie rundt
; rotere
; skifte i rask rekkefølge
SITAT
  • [et] cirkus med revolverende regjeringer
     (Morgenbladet 1931/140/10/1 C.J. Hambro)