revolusjonsmann
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
mann som er tilhenger av eller arbeider for politisk revolusjon
; revolusjonær
SITATER
-
nå, så er doktoren ble’t revolutionsmand da
-
aldri har vel en revolusjonsmann sett fredeligere og mer beskjeden ut(Nationen 1931/114/3/5)
-
De Sade blev revolusjonsmann, og sekretær i en av seksjonene i Paris
-
det spiller ingen rolle om mannen er høyrerevolusjonær eller venstrerevolusjonær. Majoren, Cato, Willi Randstad stod på høyre fløy. Men de var revolusjonsmenn
-
revolusjonsmennene i Paris’ gater hadde reist seg mot arméen og politiet
-
bak fantasten og lanseknekten og revolusjonsmannen Brecht dukker læreren og moralisten opp