revmatiker
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; revmatikeren, revmatikere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
revmatikeren
ubestemt form flertall
revmatikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[revma:´tikər]
VARIANTreumatiker
ETYMOLOGI
innlånt, jf. tysk Rheumatiker, engelsk rheumatic; til latin rheumaticus, se revmatisk; jf. revmatisme og suffikset -iker
BETYDNING OG BRUK
medisin
person som lider av revmatisme