Det Norske Akademis Ordbok

revmatiker

revmatiker 
substantiv
BØYNINGen; revmatikeren, revmatikere
UTTALE[revma:´tikər]Uttale-veiledning
VARIANTreumatiker
ETYMOLOGI
innlånt, jf. tysk Rheumatiker, engelsk rheumatic; til latin rheumaticus, se revmatisk; jf. revmatisme og suffikset -iker
BETYDNING OG BRUK
medisin
 person som lider av revmatisme