revje
substantiv
BØYNINGen; revjen, revjer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
revjen
ubestemt form flertall
revjer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[re:`vjə]
ETYMOLOGI
avledet av rev
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
revetispe
SITAT
-
i nytaarshelgen hørte Knut hver kveld en revju som skrek saa illhervelig kaldt utmed Reinsjøen