Det Norske Akademis Ordbok

revier

revier 
substantiv
BØYNINGet; revieret, revierer
UTTALE[reviæ:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig eldre dansk form revier, rever, 'river' (maskulinum eller nøytrum), av gammeldansk ryuer, røfuære, via middelnedertysk river, rever '(større) elv', fra fransk rivière 'elv, strand', til latin ripa 'strand'; jf. riviera; samme ord som revir; jf. også rover
BETYDNING OG BRUK
særlig sjøfart, mest om eldre forhold
 seilbar del av (større) elvemunning
SITATER
  • et stort antal tilskuere havde samlet sig ved Londons reviers bredder og lykønskede de afseilende
     (Hans Nielsen Hauge Udtog af Kirke-Historien 239 1822)
  • [skipet] «Stamford» ligger ute paa riveren nu
     (Jacob Hilditch Sjøfortællinger II 58 1919)
  • kongen [dvs. Christian IV] bad høvedsmannen på Båhus sende ham to styrmenn som var godt kjent på «revieren om Elvsborg»
     (Det norske folks liv og historie gjennem tidene IV 354 1935)
  • 9. juli er de [dvs. fartøyene som skal til Bordeaux] ut for revieret
     (Olav Bergersen Fra Henrik Bielke til Iver Huitfeldt 165 1955)
  • [kaperfartøyet] var blitt tatt av to kapere fra St. Malo og innbragt til revieren av Nantes
     (Olav Bergersen Fra Henrik Bielke til Iver Huitfeldt 388 1955)
  • skipperen undret svakt hvorfor riveren opp til losseplassen var stengt
     (Vigdis Stokkelien Den siste prøven 13 1968)
  • navnet [Revierstredet] skriver seg fra det revier (uttales revír), en kunstig havn, som fra 1630-årene med meget strev ble gravet fra Bjørviken og innover det som idag er Bankplassen
     (Per Holck Oslo gjennom tidene 90 1989)