revetere
verb
MODERAT BOKMÅLreveterte, revetert, revetering 
preteritum
reveterte
perfektum partisipp
revetert
verbalsubstantiv
revetering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[revete:´rə]
ETYMOLOGI
fra fransk revêtir 'kle, belegge med'
BETYDNING OG BRUK
bygningsfag, nå sjelden
bekle, dekke med bordkledning, murverk e.l.