Det Norske Akademis Ordbok

reussere

reussere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLreusserte, reussert, reussering
preteritum
reusserte
perfektum partisipp
reussert
verbalsubstantiv
reussering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[re-yse:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk réussir, tysk reüssieren; til latin re- 'igjen, tilbake', se re-, og exire 'gå ut'
BETYDNING OG BRUK
litterært, foreldet, sjelden
 ha fremgang, suksess
; lykkes