Det Norske Akademis Ordbok

rettsvitne

rettsvitne 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
jus
 person som er tilkalt som vitne i rettsmøte holdt av en enkelt dommer (for å påse at protokolleringen i rettsboken stemmer med det som er forhandlet)
SITAT
  • som rettsvitne kunne den 56-årige Anders Paulsen fortelle at delet mellom Stein og Rud gikk forbi ei gammel løe … som nå var borte
     (Margit Harsson Stein LBK 2000)