rettskaffen
adjektiv
MODERAT BOKMÅLrettskaffent, rettskafne 
nøytrum
rettskaffent
flertall
rettskafne
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter tysk rechtschaffen, grunnbetydning 'skapt, dannet på rette måte'
BETYDNING OG BRUK
om person, sjeldnere om handlemåte, opptreden
som følger (legger vinn på å følge) det som er (moralsk)
rett og riktig
; hederlig
; redelig
; rett-tenkende
SITATER
-
han [Simeon] var rettskaffen og gudfryktig og ventet på Israels trøst(Luk 2,25)
-
retskafne hedninger var imod skuespillet
-
han er så retskaffen og så grundærlig
-
ingen ærlige og rettskafne mennesker har noe her å gjøre nattetid(Ketil Bjørnstad Til musikken LBK 2004)