rettskaffen
adjektiv
ETYMOLOGI
etter tysk rechtschaffen, grunnbetydning 'skapt, dannet på rette måte'
BETYDNING OG BRUK
om person, sjeldnere om handlemåte, opptreden
som følger (legger vinn på å følge) det som er (moralsk)
rett og riktig
; hederlig
; redelig
; rett-tenkende
SITATER
-
han [Simeon] var rettskaffen og gudfryktig og ventet på Israels trøst(Luk 2,25)
-
retskafne hedninger var imod skuespillet
-
han er så retskaffen og så grundærlig
-
ingen ærlige og rettskafne mennesker har noe her å gjøre nattetid(Ketil Bjørnstad Til musikken LBK 2004)