Det Norske Akademis Ordbok

rettsinn

rettsinn 
substantiv
ETYMOLOGI
jf. rettsindig og tysk Rechtsinn
BETYDNING OG BRUK
rettsindig tankegang og karakter
; rettsindighet
SITATER
  • [han mintes] hendes alvor, hendes strenge retsind, der hun styrte sit store hus i utrættelig pligtopfyldelse
     (Bernt Lie Mot Overmagt 151 1907)
  • hennes tilbøielighet er selvforglemmelse, sannhetskjærlighet og rettsinn
     (Lorentz Eckhoff William Shakespeare 126 1939)
  • han [var] aktet for sitt rettsinn og sin store hjelpsomhet
     (Trygve Width Eventyrlyst 149 1944)