Det Norske Akademis Ordbok

rettighet

rettighet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; rettigheten, rettigheter
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rettigheten
ubestemt form flertall
rettigheter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter middelnedertysk rechticheit, til adjektivet recht 'rett'; jf. dansk rettighed og svensk rättighet
BETYDNING OG BRUK
rett, frihet (til noe), som man får i kraft av lov, avtale eller skikk og bruk
EKSEMPLER
  • politiske rettigheter
  • økonomiske rettigheter
  • rettigheter og plikter
SITATER
  • tag eders gamle arvede rettigheder tilbage
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 71 1874)
  • [ytringsfriheten er] den eneste statsborgerlige rettighed, jeg sætter pris på
     (Henrik Ibsen De unges forbund 19 1874)
  • så skalter de med vore rettigheder!
     (Henrik Ibsen Catilina 21 1875)
  • [damene] fordrer de naturlige rettigheder, som hidtil har været dem nægtet
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 322)
  • et indgreb i forældres rettigheder
     (Henrik Ibsen Samlede verker IV 343)
  • [jeg] tviholder på mine rettigheter som syklist
     (Erlend Loe Doppler 23 2004)
  • Ewald hadde arvet rettigheten til å drifte campingplassen
     (Unni Lindell Mørkemannen LBK 2008)
  • retten til skolegang gjelder for alle klodens barn, og i Barnekonvensjonen er den blant de mest sentrale rettighetene
     (Kathrine Wegge Skolestartboka LBK 2010)
  • ekteskapet er regulert av ekteskapsloven, vedtatt av Stortinget. Det betyr at storsamfunnet har regulert visse plikter og rettigheter knyttet til det
     (Anne Grønlie og Lise Granlund FOKUS Sosialkunnskap (2022) 166)
rettighet - Det Norske Akademis ordbok